Litteraturtoget: Dag 3 – Geir Gulliksen

Siste stopp for Litteraturtoget i år var Litteraturhuset i Oslo. Nordisk Råd-nominerte forfatter og forlegger Geir Gulliksen skulle bokbades. Gard Skagestad og Ane Dahl Torp fra Det Norske Teatret leste høyt fra kanskje den mest definerende passasjen i Historie om et ekteskap, hvor hovedpersonene snakker om sitt eget ekteskap og Jon sier at han vil at kona skal ha alt, sjøl om det betyr at ho kan være utro.

«Når jeg leser dine bøker får jeg lov til å se inn av et vindu i et rom der jeg egentlig ikke skal være.» – Kronprinsessen.

Gulliksen sa han ville prøve å beskrive det som er så intimt, at man ikke snakker om det. Tittelen på boka var først Historien om et ekteskap, men han innså at n-en måtte bort. Dette er ikke den endelige historien om et ekteskap.

Det ligger i kortene at ekteskapet man får bli kjent med, ikke kommer til å vare, og Gulliksen ville vise hvordan felleshistorien til paret på en måte revner med en gang det blir slutt. Da har de hver sin versjon av historien. Disse versjonene viser Gulliksen ved å la jeg-personen Jon ha innblikk i eller anta hva kona tenkte i de ulike situasjonene.

«Jeg-et skulle ha innsikt i henne. Innlevelse er å tre inn i en annen. Litt invaderende. Det har en bakside for det er han som forteller historien.» – Gulliksen

Kronprinsessen uttrykte det vi alle kanskje tenkte da vi leste Historie om et ekteskap:

«Jeg ble sint på den mannlige karakteren din. Han presser henne vekk fra seg.»

Flere har pekt på at Jon er litt for opptatt av å undertrykke sin egen maskulinitet, og at det er veikt av han å godta at kona skal ha en elsker. Gulliksen forsvarte sin karakter ved å peke på kjønnsroller vi kanskje ikke tenker over til daglig:

«Er han veik? Han går ganske langt i å mestre at kona har forelsket seg i en annen. Når en kvinne gjør det, ser det ikke veikt ut. Mannligheten er så skrøpelig, den tåler nesten ingenting. Bare å ta på seg en litt for blomstrete skjorte utfordrer det maskuline.» – Gulliksen

Løping er et sentralt tema i Historie om et ekteskap. Kona til Jon, Timmy, løper ofte og langt.

«Løping er blitt synonymt med ta vare på seg selv; synonymt med å ta vare på penger. Hvis ikke du klarer det, er du liksom ikke et ordentlig menneske.» – Gulliksen

Boka inneholder en del sex-scener, noe som kjent ikke alltid er like enkelt å beskrive. Gulliksen nærmest ropte ut at man aldri bør prøve å skrive om sex, men at han syntes det var gøy å gjøre noe som er vanskelig.

«Vi tror at den eneste sjangeren for seksualitet er pornografi. Du må bare skrive om den som resten av livet. De små tingene. I seksualiteten er det mulig å komme tettere på.» – Gulliksen

På spørsmål om han følte redaktørrollen påvirket han som forfatter, svarte han åpent.

«De er to gjensidig utelukkende virksomheter. I den ene hjelper man andre til å skrive det bare de kan skrive. Å skrive sjøl, er det motsatte; å ta vare på og tenke på seg selv. Uløselige motsetninger kan bli produktivt.» – Gulliksen

Han avsluttet med at han er en redaktør som kanskje sviker seg sjøl litt.

Etter å ha skrevet en så dyster kjærlighetsroman, kan man lett spørre om Gulliksen trur på den store kjærligheten. Svaret var utelukkende ja.

«Jeg vil gjerne være en kjærlighetsmisjonær.» – Gulliksen

Advertisements

Litteraturtoget: Dag 3 – Saabye Christensen

Vi møtte Lars Saabye Christensen og hans bokbader Geir Gulliksen på et fullsatt Hønefoss bibliotek. Saabye Christensen er som nevnt en av mine absolutte favorittforfattere, så jeg satt på kanten av stolen gjennom hele møtet, mens han serverte oss ordperler og sine litterære betraktninger, oppmuntret av Gulliksen.

Saabye Christensens forfatterkarriere begynte med en ung poet som sto på Karl Johan og solgte «Dikt og datt». Det var egne diktsamlinger til 2,50 stykket. Oslos undergrunnsmiljø på 70-tallet skapte bakgrunn for han og flere andre forfattere og poeter.

«Vi ga ut våre egne diktsamlinger uten å være opptatt av at noen skulle like oss.» – Saabye Christensen

Som svoren Beatles-fan var det naturlig for Saabye Christensen å hente inspirasjon derfra, og særlig én setning fra Eleanor Rigby har han fundert over i mange av sine romaner

«All the lonely people, where do they all come from?» – The Beatles

Saabye Christensens dikting er ofte basert på et sted og på den måten blir det stedet der hvor de ensomme kommer fra, og hvor de har blitt nettopp ensomme.

«Alle historier må finne sted, et sted. I noen gater i Oslo holder mine personer til.» – Saabye Christensen

Stedsbevisstheten mener han også kommer fra Beatles. Da han hørte Penny Lane, skjønte han at det gikk an å skrive om et lite sted, kanskje der hvor man bodde sjøl.

«Penny Lane gjorde meg til forfatter. Strawberry Fields gjorde meg til poet.» – Saabye Christensen

Saabye Christensen debuterte i 1976 og kom med sin første roman i 1977. Siden har han kommet med nytt og kritikerrost stoff med jevne mellomrom. På spørsmål om hvorfor han ble forfatter svarte han:

«Jeg er født totalt upraktisk, så med skriving gjorde jeg minst mulig skade på verden. Men det er noe mer eller større i deg når man finner en glede i å leke med språk, men også en glede i å lese.»

Hans nyeste roman, Magnet, har utgangspunkt i en studentby i Oslo, med hovedpersonen Jokum Jokumsen. Navnet virker oppdiktet, men er faktisk navnet på en av Saabyes danske stamfedre. Da han så navnet på en stamtavle, visste han at han hadde en historie.

«Jeg må ha klart navnet på boka og personer før romanen skrives. Jeg må kunne rope på noen for at de skal komme.» – Saabye Christensen

Historien som er blitt annonsert som en kjærlighetshistorie, handler om Jokum og hans kjærlighetsobjekt Synne Sagen. Saabye Christensen forsøker også å utforske ting i denne romanen. Hvordan ting er knyttet til tid og går av moten. Jokum er besatt av ting og fotograferer ting fordi de ikke krangler med ham.

Jeg trur aldri Saabye Christensen kommer til å gå av moten. For han er det tre romaner som henger sammen i sitt forfatterskap: Beatles, Halvbroren og Magnet. Denne ene ble skrevet i forfatterens 20-år, den neste i 40-årene, og den siste i hans 60. år.

Hans dedikasjon til litteraturen er tydelig:

«Litteraturen kan studere individet langt mer enn historiebøkene kan. Den er individets kunst. Den prøver å fortelle noe om den tiden vi lever i. Den uroen jeg har for tiden vi lever i, trur jeg mange har. Vi lever i en brytningstid med mange konflikter. Jeg prøver å finne noen spor om hvordan vi har kommet oss hit.» – Saabye Christensen

Skrivingen er likevel ikke uten negative sider.

«Jeg har blitt en sær, asosial grubler. Å sitte aleine å skrive er som et drivhus for uvaner.» – Saabye Christensen

Men det blir jysla gode bøker, da!

Litteraturtoget: Dag 2 – Kim Friele

FrieleMøtet med Kim Friele ble følelsesladet. Det var stort å møte en person som har gjort så mye for felleskapet i Norge, noe også Kronprinsessen gråtkvalt uttrykte. Janne Heltberg, fra Det norske teatret, leste opp utdrag fra Kampene av Ola Henmo og den selvbiografiske Troll skal temmes, og gjorde at man ble litt kjent med krigeren og elskeren Kim Friele. Disse bøkene er herved satt høyt oppe på leselista mi.

Friele er en gjennomgående interessant person, og i tillegg er ho morsom og sta. Da Friele fikk vite at Ola Henmo aldri hadde syklet Rallarvegen, ble det kontraktfestet sykling på Henmo. Et kriterium for at han skulle få skrive biografen var at han og kona syklet Rallarvegen.

Frieles stahet kom godt med da ho kjempet for å avkriminalisere og avdiagnostisere homofili.

«Jeg har tatt meg til rette. Alle satt i skapet. Jeg kunne ikke vente på at de andre kunne kravle seg ut. Hvis man tror på en Gud, må man tro på at man er skapt og ta vare på det man er.» – Friele

Friele trakk fram at kjærligheten i hennes liv har vært alt for henne.

«Jeg måtte bli akseptert for den jeg er, og den jeg er, løper etter damer og ikke menn.» – Friele

Friele mener det fortsatt er en kamp å kjempe. Da Kronprinsessen spurte om hvem som er utafor i vår tid, svarte Friele:

«Vi har en tilbøyelighet til å si de funksjonshemmede, de blinde, og så videre. Og så er det «alle oss andre» på andre siden. Vi putter hverandre i bås.»

Friele mener vi har altfor lett for å tenke at det vi har av rettigheter i dag, har kommet rekende på ei fjøl.

«Det er så mange formødre som har jobbet for det. Vi må forstå at når vi sitter her og har det så godt i dag så er det fordi noen har gitt oss det, for at vi skal forvalte det.» – Friele

I dag snakker vi ofte om integrering, men hva skjedde med å inkludere, spurte Friele. Hennes oppfordring er at vi må bry oss mer om hverandre. Ho etterlyser at man må gjøre mer for andre enn å håpe og ønske at det går bra med dem. Man bør også hjelpe dem til å ha det bra.

«Alt er ikke oppnådd. Man må ikke tro at «bare jeg har det godt – skitt med alle andre». Det er ikke alle som er privilegerte.» – Friele

Kanskje vi alle burde ta Frieles oppfordring og hjelpe litt mer, og kanskje «tyte» litt mer når vi ser at noe er urettferdig for andre?

«Jeg kommer til å tyte til de smekker lokk over huet på meg.» – Friele

Litteraturtoget: Dag 2 – Agnes Ravatn

Vel framme på Voss, leste først skuespiller Marie Blokhus nydelig opp et utdrag av Fugletribunalet, før det var duket for en samtale mellom Kronprinsessen og Agnes Ravatn. De snakket litt om den (blod-)ferske mensen-antologien som Ravatn har bidratt til. Der skriver Ravatn om hvordan ho skjulte for familien at ho hadde fått mensen i et helt år. Det ble til slutt avslørt i et familieråd fordi resten av familien mente det var lite økonomisk at ho satte på klesvasker med bare en eller to truser av gangen. Både Kronprinsessen og Ravatn er opptatt av Skam, og Ravatn kjenner seg igjen i den såre tilværelsen som tenåringsåra er.

«Jeg følte meg som en stein, med masse følelser på innsida som ikke vistes på utsida.» – Ravatn

Ravatn har alltid drømt om å bli forfatter.

«Skrivinga mi er eksistensiell på den måten at min verdi kommer gjennom det jeg klarer å uttrykke med skriving. Jeg veit ikke hva annet jeg skulle eller kunne gjort. Alle mennesker leiter etter hvordan de kan oppfylle sitt potensial og for meg er skrivinga en måte å gjøre det på.» – Ravatn

Ho sa ho var redd for å bli avslørt i sin bedrift som forfatter. Det trur jeg ho ikke trenger å være. Ravatn er et oppkomme av gullkorn, artige observasjoner og ironi. Og som ho sa sjøl om opplesinga vi fikk høre av Marie Blokhus:

«Når Marie leser tenker jeg; Hva er det ho leser? Dette er jo bra! Denne boka må jeg låne på biblioteket.»

Fugletribunalet var et forsøk på å skrive en intellektuell page turner, sa Ravatn. Ho ville skrive en fengslende bok, uten at det gikk på bekostning av kvaliteten. På mange måter kan Fugletribunalet kalles en krimroman, men man veit ikke at det er det før boka er ferdig lest. Ho skreiv sjøl uten å vite helt sikkert hvordan boka skulle ende.

«Personene i romanen blir så levende at de tar valgene for deg. Jeg trur det blir spennende for leseren fordi det var spennende for forfatteren.» – Ravatn

Ravatn trakk fram stykket som ennå går på Det norske teatret, og mente det var en flott performance og skrøyt av Marie Blokhus» tolkning av hovedrollen Allis (som ho vant Heddaprisen for i 2015). Kronprinsessen hadde også blitt veldig preget første gang ho så forestillinga. Mens folk holdt emosjonelle taler på en offisiell middag etterpå, fikk ho «den store hulken» foran alle.

«Jeg var flerret åpen av stykket.» – Kronprinsessen

Jeg føler meg allerede så heldig som får være med på denne turen, og etter de fine omtalene av teaterstykket Fugletribunalet, føler jeg meg desto mer heldig som skal se stykket på lørdag!

Og du, hvis du ikke har lest Fugletribunalet – gjør det nå’a 😉

Litteraturtoget: Dag 1

Første dag med #Litteraturtoget startet med en samtale mellom Kronprinsessen og Jonas Hassen Khemiri. Khemiri har et uhyre interessant forfatterskap, som jeg brydd må melde at har gått meg hus forbi (jeg skylder på «mastersjuka»). Kronprinsessen stilte engasjert alle de spørsmålene vi ønska oss svar på, og Khemiri svarte etter beste evne, og etter hva han faktisk hadde lyst til å svare på. En forfatter skal kanskje ha noen hemmeligheter?

«Alle kjenner seg igjen i å være utenfor; å føle seg fremmed, liten og utenfor fellesskapet. Litteraturen kan åpne nye rom i oss.» – Kronprinsessen

Thomas Bipin Olsen og Kadir Talabani fra Det Norske Teatret, leste et utdrag av Tilnærma lik. Vi fikk et muntert og samtidig alvorstynget inntrykk av Khemiris skriving.

Spørsmål han ønsker å reise, er blant annet om økonomi. Hva er vi villige til å betale for trygghet? Hva skjer med oss når markedet styrer oss i så stor grad?

«I bøkene jeg leste før, drakk de vin hver dag og gikk på tyrefekting. Ingen var redde for å bli blakke.» -Khemiri

Khemiris bøker handler ofte om hva som definerer oss som mennesker. I Alt jeg ikke husker forsøker en forfatter å flette sammen livet til den døde Samuel, ved å intervjue menneskene som kjente ham. Man innser snart at alle har forskjellige historier fra de samme situasjonene, og at fortelleren selv forsøker å berette en annen historie rundt Samuels liv. Kronprinsessen påpekte hvordan hukommelse fremstår som en viktig størrelse i Khemiris roman. Kan man stole på minnene sine? Og i hvor stor grad styrer minnene oss?

Khemiri virker som en utrolig sympatisk forfatter, med en stor tiltro til litteraturen. Jeg skal kaste meg over hans bøker så snart jeg kan.

«Når jeg har vært forelsket, fått barn, skrevet. Ingenting annet finnes i de øyeblikkene.» -Khemiri

Jeg skal være med på Litteraturtoget!

Mens jeg satt og leste korrektur på masteroppgaven min, type sånn her…

Master

… fikk jeg en e-post fra en hyggelig fyr fra Slottet, som lurte på om jeg ville bli med på Kronprinsessens litteraturtog. Det sa jeg sjølsagt og entusiastisk ja til, så jeg håper dere vil følge med mens jeg oppdaterer fra Litteraturtoget 1.-3. juni! Du finner meg både på Twitter og Instagram som @bokfiol 🙂

Du kan også følge Litteraturtoget ved å se etter emneknaggen #litteraturtoget og #minbok på sosiale medier, hvor du kan dele din favorittbok og delta i diskusjonen underveis på reisen. I tillegg kan du følge @CrownPrincessMM og @Kronprinsparet på Twitter for oppdateringer.

For meg personlig blir dette den ultimate feiringa av at jeg har levert masteroppgaven min (i dag!). Fy søren som jeg gleder meg!

Dette er programmet i korte drag:

Første litterære arrangement ut er en samtale mellom Kronprinsessen og Jonas Hassen Khemiri på Litteraturhuset i Bergen kl. 19, 1. juni. Khemiri skriver blant annet om språklig identitetsskaping, som kanskje er det jeg synes er mest interessant med litteraturen, så det ser jeg veldig fram til å høre om.

2. juni reiser toget til Voss. I tolvtida på Voss biblitotek, skal skuespiller Marie Blokhus lese utdrag fra Fugletribunalet, før det blir samtale mellom Kronprinsessen og forfatter Agnes Ravatn. Hvis du er ukjent med Agnes Ravatn kan du for eksempel lese hennes artikkelserie Operasjon sjølvdisiplin i Dag og tid (også utgitt som bok), eller lese Fugletribunalet – anbefales på det sterkeste 😉

Samme dag reiser toget videre til Gol hvor Kronprinsessen skal snakke med Kim Friele og hennes biograf Ola Henmo på Gol bibliotek. For min del blir dette ett av høydepunktene. Som noen kanskje har fått med seg er jeg over middels interessert i såkalt skeiv historie, så jeg ser fram til å lære mer om Friele, som blant annet har gitt store bidrag til Skeivt arkiv. Gol er også min hjemkommune, så det blir ekstra fint å få delta på et slikt arrangement på et bibliotek jeg nærmest bodde på i tre år, mens jeg gikk på videregående.

Dagen etter skal Kronprinsessen innlede en samtale mellom Geir Gulliksen og Lars Saabye Christensen på biblioteket i Hønefoss. Jeg proklamerte Saabye Christensen som min favorittforfatter etter å ha lest Maskeblomstfamilien da jeg var 16, og den plassen har han mer eller mindre beholdt i ti år. Denne samtalen ser jeg virkelig fram til!

Endestasjonen for Litteraturtoget er Oslo, og kl. 19 møter vi Nordisk råd-nominerte Geir Gulliksen i samtale med Kronprinsessen, på Litteraturhuset. Her skal også Ane Dahl Torp og Gard Skagestad fra Det Norske Teatret lese utdrag fra Historie om et ekteskap.

Som dere skjønner er programmet tjåka fullt av høydepunkt! Temaet for året litteraturtog er «utenforskap», og jeg gleder meg utrolig mye til å høre om outsiderne i forfatterskap og i det virkelige liv.

Les mer om Litteraturtoget på Kongehuset sine nettsider.