Arven etter Nedreaas

Nedreaas-dag 2 startet med seminar hele dagen og kveldsarrangement på Litteraturhuset i Bergen. På kvelden møttes stipendiat Ingri Løkholm Ramberg, litteraturviter Frode Lerum Boasson og skribent Grethe F. Syéd med samtaleleder Kari Jegerstedt for å snakke om hvem arvtageren etter Torborg Nedreaas er. Her er mitt sammendrag av samtalen.

TN-2

Boasson lanserte tidlig Cecilie Løveids kandidatur som Nedreaas sin arvtager, men alle i panelet var enige om at det var vanskelig å utpeke en åpenbar arving. På samme måte som at det kan framstå som at Nedreaas var påvirket av Sandel, Skram og Hamsun, blir det samtidig ikke riktig å si at hun er en direkte arvtager etter dem.

Begjæret og barnet.
Ramberg påpekte at det tidligere ikke har vært noen som konkret har vist til hvor Nedreaas har satt spor hos nåtidige forfattere. I stedet for å se etter arvtagere, kan man se etter forfattere som tar opp samme tematikk som Nedreaas. Nedreaas kan sies å ha et “barneblikk”, særlig i Herdis-bøkene. Noen vil kanskje hevde at dagens forfattere har det samme, men her satt panelet skille mellom å skrive om det uferdige mennesket (barnet) som Nedreaas skreiv om og det voksne mennesket som får barn (jf. “barselbølge”-debatten tidligere i høst). Syéd bemerket at dagens bøker om barn framstår som tekstlig travlere, mens Nedreaas var skildrende i mye større grad.

Bjørg Vik, Hanne Ørstavik og Vigdis Hjorth ble også nevnt som mulige arvtagere i samme åndedrag som spørsmålet om Nedreaas åpnet for å kunne skrive om det kvinnelige begjæret, ble stilt. Ramberg trakk også fram likheten mellom forfatterskapet til Hjorth og Nedreaas, som begge har foretatt en slags klassereise fra å opprinnelig bli ansett som triviallitteratur eller kioskromaner.

Politiske Nedreaas.
“Det er åpenbart at Nedreaas skriver for at vi skal gå ut og gjøre verden til et bedre sted,” hevdet Ramberg og mente hun kunne se et større engasjement for å gjøre verden til et bedre sted nå enn i Nedreaas sin samtid. I stedet for å se etter Nedreaas sin tematikk hos andre, burde vi kanskje se etter andre engasjerte forfattere som skriver om klima, innvandring og andre mer aktuelle politiske temaer. Og selv om en tekst er personlig, betyr det ikke dermed at den ikke er politisk. Ferrante og Knausgård kan for eksempel, sies å ha noe av den samme langsomme skriften som Nedreaas.

Jegerstedt oppsummerte samtalen med et håp om at hvis verden blir mer og mer politisk, kanskje kan Nedreaas få en renessanse. De var alle enige om at Nedreaas i det minste måtte inn på pensumlistene. Og så krysser vi fingrene for at kidsa snart bruker hashtagen #torborgnedreaas flittigere.

P.S. Hvis du gikk glipp av seminaret tidligere denne dagen, kan du lese en av keynote-foreleserne, Christine Hamm, sitt innlegg om fremdeles aktuelle Nedreaas på BT.no.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s